Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For ham er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I «Fremtidens araber» får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremtidens araber. Del II. Barndom i Midtøsten1984-1985

Da faren dør reiser Yoichi til hjembyen Tottori for første gang på femten år. Under likvaken møter han familien, venner og bekjente. Gjennom disse møtene oppdager han Yoichi til sin store skam at faren slett ikke var den mannen han har gjort ham til.

Min fars dagbok

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi Riad, som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. Dette er tredje bok i serien. Livet i den syriske landsbyen begynner å tære på den vesle familien. Riads mor lengter tilbake til Frankrike, der skolene er bedre og det finnes supermarkeder. Faren slites på sin side mellom ønsket om å være moderne og den syriske storfamiliens tradisjoner. Boka gir et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne. Første bind i serien vant Sproing-prisen for beste oversatte utgivelse i 2015. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremtidens araber. Del III. Barndom i Midtøsten 1985-1987

Det er sommeren 1983, Lars er ni år gammel og skal være sammen med faren sin, som han vanligvis ikke bor sammen med. De tilbringer ferien på et småbruk som er farens barndomshjem på Vestlandet. Denne dagen bestemmer faren at de skal opp på fjellet, men han vil ikke si noe om hvor de skal. De går uten vann og nesten uten mat, men med hvert sitt gevær. Flere ganger blir faren borte, før han plutselig dukker opp igjen. Hva er det som skjer? Er det en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? Med påtakelig ømhet beskriver Lars Ramslie en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være. Gjennom den voksne forfatterens blikk på en far og en sønn blir dette også en mørkt skimrende fortelling om kjærlighet og tilknytning under akutte omstendigheter.

Fjellet, geværet, vannet

Ei dotter sit i Noreg og ser på filmopptak av ein far og ei tid i USA ho knapt kan hugse. I heimefilmane ser ho eit skjær av det livet faren såg for seg då mora, storesystera, ho og han var ein familie. Dette er eit ømt og stilsikkert portrett som forsøker å halde fast på ein person, på tvers av grenser mellom død, liv, hav og tid. Det er ei familiehistorie som ikkje forsøker å forstå kvifor ting vart som dei vart, men som ser etter varmen og nærleiken i slik det var. «Søv berre når du søv» er ei moden debutbok om å mane fram eit minne ein kan sakne, og gjennom det verte kjend med og verne om kjærleiken til ein far.

Dikt

Søv berre når du søv

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For han er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I «Fremtidens araber» får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne.

Neste
Bok

Fremtidens araber. [1]. Barndom i Midtøsten (1978-1984)

Lignende bøker: