Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

Ti år gamle Jas vokser opp i en strengt religiøs bondefamilie i Nederland. Når hun mistenker at faren har slaktet favorittkaninen hennes, ber hun til gud om at han skal ta storebroren i stedet, noe som får katastrofale følger. Marieke Lucas Rijenvelds debutroman er et intenst, lyrisk og rått portrett av en familie som er ødelagt av sorg. Romanen vant International Booker Prize høsten 2020. Oversatt fra nederlandsk av Hedda Vormeland. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kveldens ubehag

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

En liten jente blir sendt til et par på den irske landsbygda mens moren hennes skal føde barn. Hos det barnløse paret opplever jenta mange ting hun aldri har fått erfare hjemme: oppmerksomhet, omsorg, varme og kjærlighet. Sakte, men sikkert begynner hun å blomstre. Men så blir en stor hemmelighet avslørt, og hun innser hvor skjør idyllen hennes er. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tre lys

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

«Jeg skal fortelle om volden, fordi den har innhenta oss. Jeg sier oss, sjøl om det er Bill som ligger på sjukehuset. Volden må fordeles jevnt utover, for at jeg skal tåle den, jeg velger å gjøre det sånn. Volden har ingen begynnelse, jeg kan ikke velge meg et punkt i historien der volden opptrer for første gang. Den er synlig allerede i barnet, i barndommen, og hvis en har uflaks, fortsetter den å finnes, ikke bare på innsida, men på utsida også. Volden har alltid vært helt nær meg, eller så har den bevega seg nesten i utkanten av synsfeltet mitt - aldri egentlig borte.» Molli er tilbake i hjembyen for første gang på flere år. Broren Bill ligger i dyp søvn med alt mulig kobla til kroppen og et blåmerke forma som et fotavtrykk på ryggen. Bill ble funnet ved elva, han lå der sammen med Ib. Ib hadde fortsatt sprøyta mellom tærne, kroppen var kald. Det lå ei jernstang på bakken ved sida av. Det starter i barndommen da mamma Karla blir valgt av en forferdelig mann. Karla, Bill og Molli flytter inn i Franks hus, så kommer det forferdelige til syne. Men det finnes et barn i speilet som maner noe fram. Elva renner gjennom sommeren. Og ved utløpet av elva skimtes Galgeholmen, der de fredløse ligger i jorda og en kvinne ble brent på bålet i 1623 for å ha ønsket noen død. Med "Det tolvte huset" har Malin C.M. Rønning skrevet en rå og bevegende roman om en bror og en søster, om voldens ødeleggende grep om virkeligheten og om å overleve barndommen.

Det tolvte huset

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Chiquitita

Lag på lag med minner. Lag på lag med fortellinger, eventyr og slektshistorier. I denne romanen møter vi Signhild. Som voksen forsøker hun å huske tilbake til den sommeren da hun var sju. Den sommeren begynte Nattbildet å vise seg midt på dagen. Signhild var et forsømt barn som trakk seg tilbake fra verden. Morfaren hennes prøvde å dra henne tilbake igjen. Han forsøkte å lokke henne ut av Berget det Blå med eventyr og fortellinger. Romanen handler også om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda, om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skumle Skrakle.

Gulldronning, perledronning

Det er sommeren 1983, Lars er ni år gammel og skal være sammen med faren sin, som han vanligvis ikke bor sammen med. De tilbringer ferien på et småbruk som er farens barndomshjem på Vestlandet. Denne dagen bestemmer faren at de skal opp på fjellet, men han vil ikke si noe om hvor de skal. De går uten vann og nesten uten mat, men med hvert sitt gevær. Flere ganger blir faren borte, før han plutselig dukker opp igjen. Hva er det som skjer? Er det en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? Med påtakelig ømhet beskriver Lars Ramslie en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være. Gjennom den voksne forfatterens blikk på en far og en sønn blir dette også en mørkt skimrende fortelling om kjærlighet og tilknytning under akutte omstendigheter.

Neste
Bok

Fjellet, geværet, vannet

Lignende bøker: