Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Dikt

Var det grønt

En kvinne som befinner seg alene på en jakthytte i Alpene oppdager plutselig at hele området er omgitt av en glassvegg, og at menneskene på den andre siden av veggen er døde. Kvinnen forsøker å skape seg et slags liv ved å skaffe mat, hogge ved og fôre dyra, mens hun forsøker å holde angsten i sjakk. Romanen har dype psykologiske og politiske undertoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Veggen

Braiding sweetgrass

De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble alle selvstendige da Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Hvordan har landene utviklet seg siden, og hva kan fremtiden by på? Forfatteren skildrer landenes nære og fjerne historie og samfunnet i dag, og ved hjelp av møter med ulike mennesker viser hun hvordan sovjetarven preger landene og menneskene som bor der. Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun har skrevet Engelbyen og Året uten sommer, og barneboken Foreldrekrigen.

En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan

Sovjetistan

Mino Aquiles Portoguesa er født i Latin-Amerikas regnskoger og jakter på sommerfugler. En dag blir han midtpunktet for regnskogenes tragedie, da katastrofen også rammer hans landsby. Mino sverger hevn. Etter å ha levd et omflakkende liv i flere år, danner han en organisasjon som har som oppgave å avlive miljøspekulanter over hele verden. Dette er første bok i "Mino-trilogien". Omtalen er utarbeidet av BS.

Mengele Zoo

Denne boken er en grenseløs kjærlighetserklæring til en liten, men betydningsfull skapning. Verden trenger insekter til bestøvning. Det blir sagt at uten humler og bier har menneskeheten bare fire år igjen å leve. Den korthårete hummelen er utryddet i England, men finnes fortsatt på New Zealand, fraktet over havet med engelske skip på attenhundretallet. Boken handler om biologen Dave Goulsons forsøk på å gjeninnføre denne humletypen til England. Den formidler ny forskning om humler, og viser hvor interessant den er, og hvilke farer som er forbundet med at stadig flere arter forsvinner. Her får man vite alt som er å vite om humler, og litt til. Konklusjonen er klar: La oss alle dyre frem en hageflekk for å redde verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mitt liv med humler

Yona er bare to år gammel da hun kidnappes fra sine foreldre i Berlin. Hun vokser opp dypt inne i Øst-Europas skoger og lærer seg å finne mat, bygge hytter og overleve gjennom kalde vintre. Da kidnapperen hennes dør har Yona blitt en voksen kvinne, og nå er hun helt alene. Samtidig har andre verdenskrig brutt ut, og Yona møter en gruppe jøder som har bosatt seg i skogen for å unngå nazistene. For Yona er det et sjokk å få høre om alt som skjer ute i verden, og hun lærer dem alt hun kan om å overleve ute i skogen. Gruppen får snart et tett bånd, men når en av Yonas nye venner svikter henne på en fryktelig måte, flykter hun og havner i en by som er okkupert av tyskerne. Og så står hun plutselig ansikt til ansikt med noen hun aldri trodde hun skulle få se igjen. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement.

Skogens usynlige stjerner

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

På en for lengst forlatt øy utenfor den nordligste spissen av Skottland lever noen av de siste ville kyrne i verden. Et frodig og variert dyreliv har gjenoppstått i de bestrålte områdene rundt Tsjernobyl. I den smale demilitariserte sonen på den koreanske halvøya lever det tusenvis av arter som er utryddet eller truet overalt ellers på jorda. Den anerkjente journalisten og forfatteren Cal Flyn besøker jordas mest øde og uhyggelige steder, som på grunn av krig, naturkatastrofer, forurensning eller økonomisk forfall har blitt forlatt av mennesker. Hver gang finner hun en «øy» med et myldrende nytt liv: naturen har rykket inn for å fylle tomrommet raskere og grundigere enn selv de mest håpefulle anslagene til forskerne. Rik på detaljerte skildringer av natur og økosystemer i ulike tilstander, er Forlatte steder en poetisk og trollbindende reiseskildring som gir oss troen på naturens egenartede evne til å rehabilitere seg gjennom økologiske prosesser, selv etter grove inngrep fra menneskene.

Neste
Bok

Forlatte steder

Lignende bøker: