Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

Marie-Laure bor i Paris sammen med sin far, som er låsemester ved det naturhistoriske museet. Når den lille jenta blir blind som seksåring bygger faren en naturtro miniatyr av nabolaget for at datteren kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd. Noen år senere okkuperer nazistene Paris. Marie-Laure og faren flykter til kystbyen Saint-Malo, og med seg har de en svært verdifull juvel. Men er det den ekte edelstenen, eller bare en kopi? Uansett er hensynsløse nazister på jakt etter den. I en tysk gruveby vokser Werner opp på barnehjem. Han har en utpreget teknisk begavelse som gir ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjon. Hans oppdrag blir å knuse motstandsfolk i Europa. I Saint-Malo skal Marie-Laures og Werners skjebner komme til å flettes inn i hverandre.

Alt lyset vi ikke ser

“Late dagar, ville netter" kom ut første gongen i 1977. Boka følgjer ei kvinne i Los Angeles gjennom ti kapitler med reiser, rus, solnedgangar og eit breitt spekter av menneske. Her får ein møte forfattarar, druedyrkarar, basketballspelarar, sosietetsfolk og filmstjerner. Omtalen er utarbeidd av BS.

Late dagar, ville netter

I "Haugtussa" utfaldar Arne Garborg seg lyrisk i dikt som byggjer på danserytmar, salmar og stev. I sentrum står Veslemøy, eller Haugtussa, som folk kallar henne. Ho er ei jente som har kontakt med ei anna verd, som ser "det dei andre ikkje kan sjå". Men Veslemøy er og ei lys levande ungjente som vi møter i kvardagssyslar, i heimen eller på fjellbeite med dyra. Sentralt står soga med guten som svik henne. Med stor språkkunst fangar Garborg poesien som ligg i brytninga mellom den trauste røynda og trolldansen i huldreheimen.

Haugtussa

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

Dette er en faktabok om stank og godlukt. De fleste av oss tåler vår egen svette, tåfis og promp bedre enn andres. Dessuten sies det at man husker bedre med nesa enn med øynene. Her kan man lese om mat som stinker, men som mange liker, om blomster som dufter for å tiltrekke seg insekter, samt om dyr som skiller ut vond lukt for å skremme bort fiender. I tillegg gis det et hint om hvordan det luktet på slottet i Versailles i sin tid. "Lesebra" er en serie for de helt ferske leserne. Bøkene har korte linjer og lite tekst på hvert oppslag. Fortellingene er både morsomme, skumle og spennende, og har mange illustrasjoner. Sakprosa for småskole-/mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stinkende fakta

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart. Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold. å glede seg over sin egen kropp er som å trekke pusten gjennom alle porene i huden.

Neste
Bok

Sanselig

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sanselig