I «Vi har ikke fire nye år» vender bokens forteller ryggen til Norge og en familie forankret i en kvelende tro, i det Donald Trump innsverges for en ny periode. Sammen med kjæresten sin legger hun ut på en ferd gjennom De forente stater fra Georgia til California, i en rød Chevrolet 1970 Chevelle. Målet er å besegle kjærligheten i Las Vegas. Historien tar uante vendinger i det en gigantisk eksplosjon lyser opp ørkenen rundt syndens by. «Vi har ikke fire nye år» er en livsbejaende reise gjennom et samfunn på randen av apokalypsen, med kjærligheten som vern mot undergangen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi har ikke fire nye år

Mellom likegyldighet og synd velter mannesvinene seg i Eirik S. Røkkums andre diktbok. Grisens år er et klimalangdikt satt til fremtiden, der kloden, en svinesti, putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps.

Dyrtidsdikt og avlysting i fem deler

Grisens år

Metro 2033 er en episk historie fra vår nære fremtid. Jorden er ødelagt av kjernefysisk krig. Bare et sted ligger dypt nok til at strålingen ikke har ødelagt alt: Metroen under det som engang var Moskva. Her bor det som er igjen av menneskeheten. Hver stasjon har sitt styresett og vokter sitt revir med våpen. Mellom stasjonene ligger mørke tuneller som ingen vender tilbake fra. Romanen binder sammen den storslåtte episke romanen med postapokalyptisk action. Dmitry Glukhovsky er russisk forfatter og korrespondent for TV. Han har mottatt en rekke litterære priser for sine bøker.

Metro 2033

Vi følger en ung mann i hans kamp for å overleve i ruinene av et samfunn. Storesøsteren er død, lillesøsteren ligger for døden og begynner å føle at det brenner under føttene hans også. Han føler seg ensom og oppsøker bestefaren, fiolinisten som bor et stykke unna familien og flokken hans

Fiolinane

I den patriarkalske republikken Gilead har kvinner mistet alle rettigheter, og tjenerinnens eneste oppgave er å produsere barn - hvis ikke må hun dø. En skarp satire om kvinneundertrykkelse, religiøs fanatisme og begjær. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tjenerinnens beretning

En morgen våkner Islands befolkning opp til at alle forbindelser til omverdenen er brutt. Ingen fly letter eller lander på flyplassene, Internett fungerer bare noen få steder, og skip som forlater landet kommer ikke tilbake. Vi følger en aldrende sauebonde på et øde sted som begynner å føre dagbok for å holde rede på tiden, og tre urbane islendinger som forsøker å finne seg til rette i den nye virkeligheten. Påståtte militser plyndrer utkanten av landet, og den populistiske idéen om et puritansk og tradisjonsbasert Island trer frem som en uhyggelig virkelighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den avstengte øya

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Dikt

Var det grønt

Longyearbyen 2110: Dypt inne i fjellet, langt mot nord, ligger et hvelv fylt av frø fra all verdens hjørner. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som er hvelvets frøvokter. Å overleve like sør for Nordpolen krever mye, men det lille samfunnet har funnet sin form, de har for mange år siden kuttet kontakten med andre land, og lever i pakt med naturen. Så rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid. Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene. Med Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?

Drømmen om et tre

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Veien forteller om en reise i en fremtid uten håp. En far og en sønn går alene gjennom restene av et amerikansk landskap. Ingenting beveger seg, bortsett fra asken som flyr i vinden. Det er iskaldt, og det snør grå snø. Himmelen er mørk. Det er ti år siden verden brøt sammen. De går mot kysten, med bare en pistol å forsvare seg med mot de lovløse bandene langs veien. De har bare klærne de går i og litt frukt, men en stor hengivenhet og ømhet for hverandre..

Neste
Bok

Veien

Lignende bøker: