Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bok

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Romanen Powwow tar leseren med på baksiden av de etablerte forestillingene om vidstrakte sletter og fjærprydede ryttere, og tegner et uforutsigbart, mørkt og tragikomisk portrett av amerikansk urbefolkning i dagens USA. 12 personer utgjør romanens stemme. Her er blant annet omstreiferen Loneman, den tørrlagte Jacquie Red Feather og den unge Orvil som lærer tradisjonell dans gjennom YouTube. De har på forskjellig vis en forbindelse til hverandre, og de er alle på vei til den store sammenkomsten - the Big Oakland Powwow - en urfolksmarkering hvor man feirer sin kultur gjennom sang og dans. Forfatter Tommy Orange er medlem av Cheyenne og Arapaho-stammene i Oklahoma. Powwow er hans debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Powwow

Sumaya Jirde Ali har markert seg som ei av dei fremste, fleirkulturelle unge stemmene i den offentlege debatten dei seinaste åra. I 2017 gav ho ut diktsamlinga «Kvinner som hater menn». Med utspring i samtalar mellom Jirde Ali og Suha Alhajeed, som kom til Noreg som syrisk flyktning, kjem no «Ikkje ver redd for sånne som meg». Her tematiserer Jirde Ali utanforskap, framandfrykt og å stadig vekk måtte svare for si eiga menneskelegdom, kvifor ein vel å bera hijab, og korleis det kjennast å stadig bli bede om å ta avstand frå terroråtak. Samstundes får me òg høyre Jirde Alis strategiar for å makte å stå i storma, utan å miste motet. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ikkje ver redd sånne som meg

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Tante Ulrikkes vei

Lignende bøker: