Dikt

Sumarmåne

Praha, 1939. Den unge moren Eva vet at den eneste måten hun kan beskytte datteren mot nazistene på, er å sende henne vekk, selv om det kan bety at hun aldri får se henne igjen. I konsentrasjonsleiren står hemmeligheten hennes i fare. I London står en liten jente alene på perrongen. Hun blir funnet av Pamela som har meldt seg frivillig til å hjelpe jødiske barn på flukt. Da sønnen melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor skjørt også hennes eget liv er. Boken er inspirert av en sann historie. Boken utkommer i heftet utgave. Omtalen er utarbeidet av BS.

Barnet på plattform 1

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

1942: Den japanske hæren erobrer Singapore. Øya står i brann, og mange av de utenlandske innbyggerne må flykte. Den engelske musikeren Norah Chambers har allerede sendt datteren i trygghet, nå må hun selv komme seg unna. Sammen med en gruppe australske sykepleiere, får hun plass på skipet HMS Vyner Brooke. Men bare etter to dager til sjøs blir skipet bombet og senket. Norah og venninnen Nestah, redder seg i land på en strand i Indonesia, men blir fanget og sendt til et enda verre sted enn det de forlot, de beryktede japanske krigsfangeleirene. Her råder sult og brutalitet, men også små glimt av håp, som når musikken fra Norahs "stemmeorkester" gir de andre fangene et øyeblikks flukt fra elendigheten. Og kanskje vil vennskapene kvinne i leiren bygger gi noen av dem håpet, styrken og kameratskapet de trenger for å overleve. Dette er en historie om kvinner i krig: en roman om søsterskap, tapperhet og utholdenhet under de mørkeste omstendighetene.

Søstre i soloppgang

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Var det grønt

Alexander Fallos "Dopamin" er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder - og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?" Dopamin" er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

I september 2016 blir både Ahmet Altan og broren Mehmet arresterte i Erdogans angrep på den frie pressa etter det mislykka kuppforsøket sommaren 2016. Altan skal ha komme med grunnlovsstridige kommentarar, mellom anna gitt ei «underbevisst melding» til kuppmakarane då han kritiserte presidenten i eit prateshow på TV. Våren 2018 blir han dømd til fengsel på livstid. Han skildrar augneblinken då politiet kom og rettssaka, dommen og livet i fengsel. Eg får aldri sjå verda igjen er ei urovekkjande, men også poetisk og vakker bok, om Tyrkias veg mot diktaturet, om kampen for menneskeverd - og om litteraturen og fantasiens kraft. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg får aldri sjå verda igjen

Diktene i Fallos debutsamling kretser rundt et parforhold som tar slutt, tapet av en far og tomheten som oppstår når man for første gang i livet står helt alene. Jeget i diktene tegnes gradvis opp ved hjelp av ubesvarte setninger og tidvis patetiske, stille rop. Alexander Fallo har bakgrunn fra både forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø og Westerdals school of communication. I flere år har han publisert dikt på Instagram, hvor han når ut til tusenvis av følgere. Dette har gjort ham til en av Norges mest populære poeter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Du fucker med hjertet mitt nå

Heimsøkt. Spøkelsa kjem, slik dei ofte gjer, for å trøyste. Men det er vanskeleg å trøyste når ein er skummel. Derfor opptrer dei i form av gløymde venner og søsken. Dei forsøker å vise blaff av kjærleik i det ein hugsar som stygt og forvridd. Slik forvandlar trøysta opplevinga av det som har vore. Desse dikta vandrar i eit mørkt, mytisk og sakna Trondheim. Det er ikkje sikkert dei veit kva dei søker etter, men søke gjer dei likevel. Martin Ingebrigtsens andre diktbok er ein samtale med dei døde og ei skildring av den tragiske lengten mellom to søsken som berre møter kvarandre i draumane sine.

Bukk & sigd

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Neste
Bok

Så lett, så sterk, så øm

Lignende bøker: