Ein sterk og gripande oppfølgjar til kritikarroste Kvit, norsk mann. Var Brynjulf eit barn som blei selt på tvers av landegrenser? Kan han likevel vere glad for at han blei kjøpt til Norge? For alt han vil er å vere ein del av landet han har vakse opp i, erkjenne det vonde, men også sjå det vakre. Samstundes med at Kvit, norsk mann kom ut, dukka det opp avsløringar om problematiske sider ved adopsjonsindustrien. Desse avsløringane rokkar ved sjølvbildet og identiteten for mange adopterte, også for Brynjulf Jung Tjønn.Sjølv om ein er fødd i eit anna land og med mørk hudfarge, så vil ein likevel berre høyre til. Å vere ein del av det norske. Men kven har Brynjulf vore? Kven skal han vere eller bli? Kva vil det seie å vere norsk? Kvit, norsk mann har kome i seks opplag. Boka er tildelt Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nynorsk litteraturpris. I Norsk kjærleik fortset utforskinga av liknande emna. Men forfattaren finn også nye retningar – i tankane om Noreg og det norske.

Dikt

Norsk kjærleik

En ung jente bor sammen med sin mor i en blokk i en drabantby i Oslo. Hun er i ferd med å bli voksen. For å finne ut hvem hun egentlig er, må hun frigjøre seg fra moren og hennes helvetestrusler. Faren er ikke til stede, annet enn i datterens lengsler. Hjertet er ei rabiat bikkje er energisk og konfliktfylt, full av uro og raseri. Den er et desperat rop, skrevet i spenningen mellom identiteter av et ungt menneske som mest av alt ønsker frihet.

Hjertet er ei rabiat bikkje

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke - men tidvis også morosame - dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar - og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast?

Kvit, norsk mann

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

På 1990-tallet ankommer 12 vietnamesere til den lille byen Jakobstad vest i Finland. Blant dem er en familie på tre. Moren får seg jobb på vaskeri og drømmer om penger. Storebroren Hieu, som vil komme seg ut av leiligheten og være med de vakre jentene, og en navnløs lillebror som observerer med et poetisk blikk. Han fordyper seg i skolearbeidet og er fortryllet av sin egen intelligens. Den lille leiligheten i Jakobstad er et eget lite univers. Má er på telefonen med hjemlandet og lyver om en lys fremtid. Hieu er ofte borte, men det ryktes at han står med åpen skjorte utenfor grillkiosken. Og en dag kommer politiet på døra. Omtalen er utarbeidet av BS.

I den svale skyggen

Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten. I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser. Det er en like bevegende som tankevekkende tekst som ikke kan etterlate noen lesere ubemerket. Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.

Dagboksopptegnelser om norsk rasisme

Et liv i redningsvest

Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie. I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes. N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.

Ild, tenner, vann, tunge

Édouard Louis nye roman starter der debuten «Farvel til Eddy Bellegueule» slutter, og befinner seg i likhet med forfatterens tidligere bøker i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og sosiologi. «Forandre seg: Metode» handler om Louis ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Som den første i sin slekt tar Édouard høyere utdanning, og gjør siden et nærmest utenkelig sprang, når han kommer inn på eliteskolen École Normale Supérieure i Paris. På veien dit finner, og senere forkaster han mennesker som hjelper ham opp og fram. Som venninnen Elena og familien hennes. Deres verden av opera, middagsselskaper og litteratursamtaler blir en trygg havn for tenåringen fra Hallencourt, men oppleves for liten og provinsiell når han må komme seg videre. Nådeløst selvgranskende skriver Édouard Louis om å forandre og gjenskape seg selv, som en hevn mot alt man kommer fra, og for å overleve, om hvor langt man kan nå, og hvor mye det kan koste.

Metode

Forandre seg

På jorda er vi glimtvis vakre er eit brev frå ein son til ei mor som ikkje kan lese. I brevet skriv han fram ei familiesoge som strekk seg frå Vietnam til Connecticut, og som avdekkjer sider ved livet hans som mora aldri har hatt kjennskap til tidlegare. Romanen er ei utforsking av den skjøre, men svært sterke kjærleiken mellom mor og son. Samstundes granskar han rase, klasse, vald og historieforteljingas heilande eigenskapar.  Ocean Vuong er fødd i Saigon, Vitenam, men er no busett i USA. Han debuterte med den kritikarroste diktsamlinga Natthimmel med kulehòl. Omtalen er utarbeidd av BS

Neste
Bok

På jorda er vi glimtvis vakre

Lignende bøker: