Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt.

Om utregning av romfang. IV

Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

Ute på en kort reise opplever Tara Selter plutselig at tiden er gått i stykker. Hun står fast i attende november og dagen gjentar seg om og om igjen. Hun reiser hjem til ektemannen Thomas, som ikke er fanget i tiden som henne. Hver morgen må hun forklare ham om sin virkelighet med vissheten om at neste dag vil forløpe på samme måte. Mens de prøver å tilpasse seg den regnfulle novemberdagen, begynner de å forstå konsekvensene av tidens stillstand. Om utregning av romfang 1 er en stor litterær begivenhet. Solvej Balle har brukt trettifem år på dette prosjektet som skal bestå av sju bøker. De tre første bøkene er nominert til Nordisk råds litteraturpris og har fått en fabelaktig mottakelse i hjemlandet Danmark.

Om utregning av romfang. I

«Ny mann» er navnet man får når man ankommer fengselet. «Ny mann» sier medfangene når de strekker ut hånden for å hilse, og «ny mann» står det på teipremsene til matboksene i felleskjøleskapet. Men hva vil det si å bli en ny mann i skyldoppgjøret man har med seg selv og andre når soningen bak murene er over? Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på. Med et følsomt blikk for de minste nyansene i menneskesinnet og i møtene med de som står nærmest, skriver Weidner-Olsen frem et portrett av en mann som veksler mellom en grunnleggende ensomhet, og lengselen etter å overskride denne.

Ny mann

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Handlinga er lagt til landstaden til familien Ramsay. Farens patriarkalske haldning stilles opp mot mora som ofrar seg for familien på kostnad av egen sjølvrealisering. Romanen er ein mørk og sjølvbiografisk roman, og Woolf meinte sjølv at romanen var hennar meisterverk, noko kritikarar har sag seg samde i. Veka hennar er tidlegare ikkje utgitt på nynorsk. Omtalen er utarbeidd av BS.

Til fyret

I den mørke skogen. Ein mann køyrer av garde utan å vita kvar han skal. Han vekslar mellom å ta til høgre og til venstre og kjem til slutt inn på ein skogsveg med djupe hjulspor. Han stoppar ikkje før bilen står bom fast i ei tuve og kjem korkje fram eller tilbake. Det byrjar å snø, det blir mørkt og kaldt. I staden for å gå etter hjelp går mannen innover på ein sti i skogen. Han gjer det sjølv om det allereie har vorte så mørkt at han knapt ser noko mellom trea, og sjølv om han tenkjer det er toskeskap å gjera slikt. «Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg, fyrst køyre bilen min fast og så gå inn i skogen for å finne hjelp, korleis kunne eg vel koma på tanken at det var hjelp å finne i skogen, i svarte skogen inne, for ein tanke, nei det vart aldeles feil å kalle det for ein tanke, det var meir eit påhitt, noko slikt, eitkvart eg berre hadde kome på. Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap.» «Kvitleik» er ei lysande forteljing om grensa mellom liv og død.

Forteljing

Kvitleik

Mellom livet og døden finnes det et bibliotek. Nora befinner seg på Midnattsbiblioteket, og hun må gjøre ting riktig. Frem til nå har livet hennes vært fullt av sorg og anger. Hun føler at hun har sviktet alle, inkludert seg selv. Men livet er i ferd med å endre seg. Bøkene på Midnight Library gjør Nora i stand til å leve som om hun hadde gjort ting annerledes. Ved hjelp av en gammel venn kan hun nå endre alt hun angrer på. Men ting blir ikke helt slik hun hadde forestilt seg og valgene hun tar setter både henne selv og biblioteket i stor fare. Før tiden renner ut, må Nora svare på det ultimate spørsmålet; hva er den beste måten å leve på? Omtalen er utarbeidet av BS.

Midnattsbiblioteket

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er gått og Tara er ikke lenger den hun var. Hun ser rynker når hun ser seg i speilet og hun velter vannglass fordi synet er blitt dårligere. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Neste
Bok

Om utregning av romfang. V

Lignende bøker: