84 år gamle Edel mister mannen sin til langvarig sykdom. For å ha noe å fylle dagene med, bestemmer hun at hun og datteren Tove skal møtes hver onsdag. Vi følger Edel og Tove gjennom ni av disse onsdagsmøtene i en periode fra 1998 til 2005. Mor og datter er ulike i oppførsel og tenkemåter, og vanskeligheter og utvikling i relasjonen mellom dem skildres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingen tid å miste

I en liten landsby i Kent ligger et luksuriøst aldershjem i et ombygd kloster. Fire av beboerne der møtes hver torsdag over et glass vin for å diskutere uløste kriminalsaker i nærmiljøet. De fire er den tidligere sykepleieren Joyce, eks-fagforeningslederen Ron, den pensjonerte psykiatrikeren Ibrahim og den gåtefulle Elisabeth som en gang var spion. En dag skjer det et mord i landsbyen, og de fire får en virkelig sak å bryne seg på. Dette er første bind i en planlagt serie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Torsdagsmordklubben

Da den anonyme og introverte Agnes Brubak besvimer i vaskekjelleren i blokka hun bor i, får hun hjelp av Simon Paulsen. Helt siden mannens død har Agnes levd et tilbaketrukket liv, og hun har nærmest vært usynlig for de andre beboerne. Romanen tematiserer menneskets behov for nærhet og mening, to av de mest grunnleggende behovene i et menneskets liv. Og selv tilsynelatende ulike liv kan ha mye felles. Omtalen er utarbeidet av BS.

Paulsen i fjerde

Olive Kitteridge er en pensjonert skolelærer i en liten kystby i Maine – en ukuelig, lidenskapelig og ofte uforutsigbar kvinne. Noen ganger er hun oppfarende, andre ganger er hun tålmodig. Noen ganger er hun klok, andre ganger er hun forstokket. Noen ganger banker hjertet hennes hardt og sterkt, mens andre ganger går det rett og slett i stykker.

Olive Kitteridge

Den eldste delen av Paulstadt kirkegård blir bare kalt Jordet. Tidligere var det et brakkjorde som var ubrukelig som åkerlapp, og det dugde heller ikke for feet. Nesten hver dag sitter en gammel mann på en benk her. Fra Jordet kan man høre de døde fortelle om sine ulike liv. Jordet er en bok om tjueni menneskeliv, alle forskjellige og med tilknytning til andre. Sammen blir de en roman om en liten by og et bilde på menneskelig sameksistens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jordet

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

«Regn i november» er en mørk, humoristisk, underfundig og oppløftende fortelling om vennskap og kjærlighet, ansvar og frihet, og om forholdet mellom barn og voksne. Vår forteller ønsker å reise bort på en avkoblende ferie til et varmt og eksotisk sted, etter både å ha blitt dumpet av to menn på samme dag, og kjørt over en gås. Men slik går det ikke. I stedet får hun uventet ansvaret for sin bestevenninnes fire år gamle døve og småvokste sønn. Når gutten velger vinnertallene på deres felles lottokupong, setter de to avsted på biltur langs Islands ringvei midt i mørkeste november. Det som starter som en spontan reise, får underveis en dypere og mer grunnleggende betydning, både for synet på fortiden og for veien videre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Regn i november

Lillemor er blitt pensjonist - og hun gleder seg til alt hun skal gjøre. Ektemannen Carl, derimot, gleder seg til å gjøre minst mulig ... Med en gammel mor i hagen, barn og barnebarn, en forelskelse over gjerdet, en syklubb med vinglade venninner, en humørsyk katt på 15 år og et forsvunnet pinnedyr - er det duket for gøyale forviklinger.

Vaniljekrem, Sobril og pinnedyr

Romanen tegner et portrett av to kvinner. Historiens forteller er forfatter. I tillegg introduseres leseren for den eldre hushjelpen Emerenc. Tjenestekvinnen representerer både ydmykhet og offervilje, forfatteren en slags intellektuell arroganse. De blir likevel nærmere knyttet sammen enn noen av dem kunne ane. Emerenc gir alltid av seg selv, og hun nøler aldri med å stille opp for sine nærmeste. Men det er én ting hun ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt eget hjem. Margaret Szabó er Ungarns mest populære nålevende forfatter. Hun er oversatt til mer enn tretti språk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døren

I Olive, igjen strever Olive med å forstå både seg selv andre. Hun må forsone seg med kroppens forfall og med hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde.

Neste
Bok

Olive, igjen

Lignende bøker: