Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

Den koreanske tegneserieromanen Ugress forteller historien om Lee Ok-sun, som blir tvunget inn i prostitusjon av den japanske hæren under andre verdenskrig. Vi følger Ok-Sun fra hun er et barn i Korea på 1930-tallet, og gjennom de fryktelige opplevelsene hennes som ung jente under den japanske okkupasjonen. Boken er basert på forfatterens intervjuer med Lee Ok-sun og gir et sterkt innblikk i de personlige omkostningene av krig og konflikter. Ugress er Keum Suk Gendry-Kims andre utgivelse på norsk. Den første, tegneserieromanen Ventetiden, kom våren 2023.

Ugress

Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta hasteflyttes til den andre siden av landet og får skjult identitet. Hennes nye navn blir Daniella. Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler? 1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.

Historien om et tvangsekteskap

1178 netter

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om kvinnedrap

Faen ta deg

Dee Browns klassiker fra 1970 forteller historien om nedkjempingen av de amerikanske indianerstammene i perioden 1860-1890. Dokumentaren lar oss møte historiske personer både på amerikanske myndigheters og indianernes side, bl.a. general Custer, Geronimo, Red Cloud, Sitting Bull og Crazy Horse.

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

På midten av 1700-tallet havarerer kaptein Bering og hans mannskap på en øde russisk øy etter å ha utforsket sjøveien fra Øst-Sibir til Alaska. Med på ferden er vitenskapsmannen Steller, som gjør en fascinerende oppdagelse underveis: det merkelige dyret som for ettertiden skulle bli kjent som Stellers sjøku. Romanen følger sjøkua og menneskene som avgjorde dens skjebne: Fra Steller selv til den finlandssvenske guvernøren i Alaska hundre år senere, og professorene ved Finlands naturhistoriske museum på 1900-tallet, som etter beste evne gjenskapte sjøkuas skjelett. Sjøkuer og andre utryddelser er en eventyrlig roman om oppdagelser, vitenskapshistorie og menneskets behov for å underlegge seg naturen. En makeløs fortelling om behovet for å gjenopplive det menneskeheten i sin uvitenhet har ødelagt.

Sjøkuer og andre utryddelser

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant. Fra stua på Grünerløkka i Oslo kjempet faren til Ayesha Wolasmal for sitt hjemland som avisredaktør. Selv har hun i hele sitt voksne liv reist inn og ut av Afghanistan som diplomat, hjelpearbeider, journalist og ansatt i forsvaret. Etter at Taliban igjen tok kontroll over fedrelandet, har hun fortsatt å reise inn i Afghanistan for å jobbe for et folk som er fanget mellom Taliban og Vesten. Tusen dager med Taliban er en innsideberetning om tusen dramatiske dager i Afghanistans historie, tjue år med naive forsøk på å skape fred og utvikling utenfra og et helt liv med føtter og hjerte i to land.

Tusen dager med Taliban

Mohammad Mostafaei var 14 år da han ble vitne til en offentlig henrettelse av en gutt i hjembyen Teheran. Den dagen bestemte han seg for å bli advokat og kjempe for menneskers rettigheter. Han ble senere en av Irans mest kjente forsvarsadvokater og har i løpet av få år reddet et stort antall mennesker fra henrettelse, de fleste av dem barn og kvinner. «I skyggen av Sharia» er fortellingen om denne kompromissløse advokaten, som i dag er bosatt i Norge etter å ha flyktet fra regimet i Iran. Mostafaei forteller om noen av sine seire for rettferdighet og humanisme, men også om meningsløse justismord og unge mennesker med dødsdommen hengende over seg. Boken er skrevet i samarbeid med forfatter og journalist Odd Myklebust. Omtalen er utarbeidet av BS.

I skyggen av sharia

Hvordan er det å komme som flyktning til Norge? Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Jeg er Mariam forteller om afghanske Mariam Rasoulis vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet. «Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.» Jeg er Mariam gir stemme til en gruppe i samfunnet vårt som sjelden griper ordet - minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. Mariam Rasouli kom til Norge som flyktning for over tjue år siden. I møte med forfatter Guro Kulset Merakerås trosser hun negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø. Dette er en stemme vi alle bør lytte til. Boken handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim. En fortelling om tapte og skapte relasjoner, om hvem vi er og hva vi bærer på. Om å finne friheten og gjøre den til sin egen.

Neste
Bok

Losing earth

Lignende bøker: