En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres forteller kundene sine livshistorier. Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv – observert fra deres føtter.

En fotpleiers fortellinger

Marzahn, mon amour

Rune gjør så godt han kan for å bli lagt merke til på den lille øya i havgapet som er fylt av merkelige karakterer. Der bor Roy-Helge og Kim-Lennart, Dass-Elvis og Bassenbuda-Bassen. Kanskje Rune får seg flere venner hvis han får seg et kallenavn? Men hva er det egentlig man må gjøre for å få det? Rune bestemmer seg for at ingen innfall skal forbli uprøvde, om det så er å legge hodet i Roy sin bursdagskake, stjele på butikken eller kaste seg ut fra øyas høyeste gran. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

Det er jul og tid for å slappe av, men ikke hvis du er medlem i Torsdagsmordklubben. 2. juledag blir en farlig pakke smuglet inn over den engelske kysten. Så forsvinner den plutselig sporløst, og kaos bryter løs. Det dukker opp mange lik - inkludert noen som stod Torsdagsmordklubben nær - og våre venner står overfor en tilsynelatende umulig jakt og deres dødeligste motstander så langt. Mens klokken tikker ned og en morder vender nesen mot Cooper's Chase, må Elizabeth, Joyce, Ron og Ibrahim bruke all sin kløkt for å overliste morderen. Men har de brukt opp flaksen sin? Og hvem er den neste djevelen som må dø?

Den siste djevelen må dø

Roy Jacobsen er igjen tilbake på Årvoll og vi får historien om en av naboene til Roger´n fra "Seierherrene". Ti år gamle Finn og moren hans bor i Traverveien på Årvoll på slutten av 60-tallet. Plutselig dukker Finns yngre, litt merkelige halvsøster opp og de får også en ny leieboer som gjør både mor og sønn usikre med sitt vulgære blandingsspråk. Finns trygge tilværelse slår sprekker.

Vidunderbarn

Groruddalen på slutten av åttitallet. Divna vokser opp med nordnorsk mor og jugoslavisk far, og i hennes verden er det tydelige skiller: mellom Veitvet på den ene siden og miljøet rundt den jugoslaviske klubben på Bjølsen på den andre. Hver sommer kjører familien gjennom Europa til de zlatiborske fjellene, der faren vokste opp. I Zlatibor går tiden langsomt, og onklenes uniformer får henge i fred bakerst i klesskapet, den siste vanlige sommeren i Jugoslavia. Men snart skal krigen bryte ut, og for Divna blir ingenting som før - verken i Zlatibor eller i Oslo. Hva skjer med et sammensveiset minoritetsmiljø når familiene plutselig skilles av en avgrunn av konflikt? Hvordan er det for et barn å tilhøre en part i en krig? Divnas bok er en viktig, varm og egenartet roman om en ung jente som bærer på en tradisjonstung kultur fra et land i oppløsning.

Divnas bok

I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Tretten år i tredje etasje

Blokka på Bjerke

Vi skal alle dø en dag, men som regel dør våre foreldre før oss. Da får vi som oftest beskjed. Jeg-personen i denne fortellingen får imidlertid ikke vite at en foreldre er dødssyk, eller at faren er død, men får høre det via flere ledd. Han befinner seg i Madrid, og reflekterer over hvordan det har blitt slik at tre ledd får beskjed om farens bortgang før han som er sønnen får beskjed. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste komle

Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Sigrid har aldri lagt spesielt godt merke til gamle folk. Men en dag kræsjer hun inn i Marika utenfor matbutikken. Den gamle, skrøpelige damen blir nestet veltet overende, og Sigrid tilbyr seg å bære handleposene hennes hjem for henne. Det blir starten på et uventet vennskap. Sigrid fortsetter å besøke Marika, fortsetter å bære handleposer for henne, uten at hun selv vet helt hvorfor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det finnes ingen grenser for gult

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. En fargerik og vakker historie, tonesatt av salmer, slagskudd, bomber og Nirvana. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er også en hyllest til tidenes beste norske hockeyspiller. Og den er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde. Hans Christian Grønn (f.1973) spilte hockey i Furuset som liten og er fortsatt god til å drible. Han har tidligere skrevet bøkene «Det som er strengt» (2000) og «Fakta faen» (2005).

Neste
Bok

Lindebergevangeliet

Lignende bøker: