Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Dette er en familiehistorie med handling lagt til en øy på Helgelandskysten i mellomkrigstiden. Romanen følger Hans Barrøy og hans familie. Hovedpersonen er datteren, Ingrid som er tre år i begynnelsen av romanen. Historien er basert på Roy Jacobsens morsslekt.

De usynlige

I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er første bok i den kritikerroste trilogien om Hekne-slekten, som har tatt norske lesere med storm. Dette er bind 1 av 2, i et lett-lest format.

Søsterklokkene. Andre bind

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Slåttekar i himmelen

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

Det er mange stemmer og fortellinger som aldri blir hørt, for det er seierherrene som forteller historien. I denne romanen skriver kvinnen Liv sin saga. Sagaen likner ikke på den en mann med makt ville ha skrevet. Fortellingen begynner i 1162, under borgerkrigens tid i Norge, og den ender i 1217 i et kloster ved Rhinen. Livs fortelling handler om det å være offer for et annet menneskes vilje og det å være avhengig av andres velvilje. Hun blir underkuet og kontrollert, men hun har en enorm vilje og et sterkt ønske om hevn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Livs saga

Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden. Der gresshoppen aldri synger er en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger - og om stor, stor kjærlighet.

Der gresshoppen aldri synger

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Jordmor på jorda

Lignende bøker: