Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Havets katedral av Ildefonso Falcones gir en fascinerende beskrivelse av Barcelonas storhetstid som livlig sjøfartsby preget av religionskonflikter, krig, pest, enorme sosiale forskjeller og kamp om materiell rikdom. En gripende historie om ukuelig frihetstrang og grenseløs kjærlighet. Romanens handling er lagt til Barcelona på 1300-tallet og byggingen av katedralen Santa Maria del Mar. Bernat Estanyol flykter sammen med sønnen sin, Arnau, fra en brutal godsherre. I storbyen møter Arnau mennesker som skal følge ham resten av livet og på veien ut av fattigdommen til han blir en av Barcelonas rikeste menn.

Havets katedral

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte Jose Henrique Bortulucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land. Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallelige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget fram mellom seg og faren. Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Ocean Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Det som er mitt

Høsten 1930 fikk 22 år gamle Ursula Hamburger, født Ursula Kuczynski, besøk i sitt hjem i Shanghai. Gjesten var en karismatisk herre ved navn Richard Sorge. Hans ærend: rekrutter Ursula som spion for Sovjetunionen. Ursula var en engasjert kommunist, og hun hadde få betenkeligheter med å forlate det søvnige tilværelsen som hjemmeværende arkitektfrue, selv om hun var gravid i sjette måned. Dette ble starten på en bemerkelsesverdig karriere som tok henne til Sovjetunionen, Sveits og England. Imens verdenskrigen raste sporet hun opp vitenskapelige hemmeligheter, rett for nesen på en britisk etterretningstjeneste MI5. For dem var hun bare en anonym husmor. For russerne var hun Sonya, agenten som kom informasjon som bidro til byggingen av en atombombe. Ben Macintyre er forfatter av flere fascinerende spionbiografier. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.

Muldvarp og mor, soldat og spion

Agent Sonya

«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Analfabeten

Storbondedatteren Katarina Sigurdsdatter møter den kommende kong Håkon V Magnusson under en reise til Oslo. Det blir begynnelsen på et forhold med sterke følelser, skuffelser og svik. I bakgrunnen tar de nordiske landene form, og Katarina blir del av et brutalt maktspill og stadig skiftende allianser. I sentrum står svensekongens bror, hertug Erik av Södermanland, en navngjeten ridder og den største renkespilleren rikene har sett. Imens bygges den lille Mariakriken i kongsgården om til en gravkikre for Sverreætten, og glassmakere fra Notre Dame i Paris kommer for å lage praktfulle glassmalerier det vil gå gjetord om på kontinentet. Glassdronningen er en historisk roman lagt til 1300-tallets begynnelse. Vi får et innblikk i konfliktene som formet Norge, Sverige og Danmark. Her møter vi også historiske personer, både konger og dronninger, abbedisser og mennesker av lavere byrd. Romanen er inspirert av virkelige hendelser.

Glassdronningen

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Neste
Bok

Husjomfru

Lignende bøker: