Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år ni til no

Den kortaste historia om Tyskland

Boka inneheld åtte forteljingar om fattigdom blant barn. Erfaringane til fattige familiar kjem sjeldan fram i lyset. Korleis er det å vere fattig i eit av verdas rikaste land? Å ikkje ha råd til å gi barna det dei treng? I boka møter vi åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn. Barna deira er overrepresenterte blant dei 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. Desse barna er meir utsette for både fysiske og psykiske sjukdommar. I boka blir vi kjent med Andrea som ikkje får sove fordi ho er redd mora skal døy. Elias som har ein pappa som kjeftar på dei som sel dop utanfor blokka, og vi møter Georg som vil rømme heimanfrå. Frå 2001 til 2020 er talet på fattige barn meir enn tredobla. Forteljingane til fattige familiar manglar når politikarane igjen kuttar i trygda, i eit samfunn som er bygd rundt det at alle skal ha råd til å eige ein bustad. Maria Lavik gir desse familiane ei stemme. Lavik er tilsett som journalist i Vårt Land. Omtalen er utarbeidd av BS.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Første klasse - det året vi lærte bokstavene tar deg med på innsiden av klasserommet, og forteller om skolen, barna og den tilværelsen vi sender våre barn inn i som seksåringer.

Det året vi lærte bokstavene

Første klasse

"Orakelet taler" er en selvhjelpsbok mot selvhjelp. Vi møter en rekke selverklærte eksperter og influensere, alle ekstremt opptatt av å gi råd til sine medmennesker. Hva vil de egentlig si oss – og ville det kanskje vært bedre om de holdt litt mer kjeft? I denne boka diskuterer Liv Strömquist - som alltid med treffende humor og et knivskarpt blikk på samtiden - hvordan vi skal leve og hvorfor.

Sju livsråd mot livsråd

Orakelet taler

Skjermene er overalt – i klasserommet, på bussen, rundt middagsbordet. Samtidig vet vi at barna leker mindre, leser færre bøker og har mindre tid til utforskning og læring. Maja Lunde roper et stort varsko om alt det barna mister når de tilbringer så mange timer av døgnet med en skjerm. Vi voksne lar det skje med begrunnelser som at teknologien har kommet for å bli. Hvordan kan vi tillate ukritisk skjermbruk når vi vet at det har så mange negative effekter? Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen?

Hvordan teknologien tok over barndommen, og hva vi kan gjøre for å ta leken og livet tilbake

Skjerm barna

I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

I Demokratiets svanesang ser historiker og journalist, Anne Applebaum, på mekanismene som er i ferd med å smuldre opp fundamentet for demokratier verden over. Hvorfor er det slik at ledere i en rekke vestlig land omfavner et nasjonalistisk og antiliberalt styresett? Og hva er det ved deres enkle budskap som har så stor gjennomslagskraft? Applebaum redegjør for hvordan autoritære ledere klatrer til topps i det politiske systemet og skaper seg en maktbase som bytter goder og fordeler mot lojalitet. Boken gir også et innblikk i hva slags verktøy disse autoritaristiske og nasjonalistiske partienes benytter for å få nasjonenes innbyggere til å slutte opp om deres prosjekt. Selv om utviklingen synes mørk, deler Applebaum tanker om hvordan man kan finne tilbake til et liberalt demokratiske verdigrunnlag før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Politikken som sviktet og vennskapet som tok slutt

Demokratiets svanesang

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter. Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner. Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker, fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet. I dag kan Choi kalles landets mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling.

Mitt oppgjør med woke

Kanseller meg hvis du kan

Er barna våre små undere og mysterium, eller bare etapper til voksenlivet? Hvordan har vi oppfattet og behandlet barn gjennom historien? Og hvordan kan vi komme nærmere våre egne barn, før de forsvinner? Birger Emanuelsen undersøker og utfordrer våre forestillinger om barn. Gjennom et rikt kildetilfang skriver han om barnets verdi og betydning, hvordan vi får oss til å behandle dem, og hva det egentlig innebærer å være foreldre. Før de forsvinner er en velinformert dokumentarbok om ansvaret foreldre har for å forberede barna sine på verden, og hvordan de kan gå fram for å gjøre det. Men det er også en nær og personlig fortelling om et av de mest grunnleggende spørsmålene i livet: Hva er egentlig et barn?

Neste
Bok

Før de forsvinner

Lignende bøker: