Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

En roman om kunst, familie, moral, kjønn og hvordan vi konstruerer oss selv – fra forfatteren av Omriss-trilogien. Parade er en roman som bryter med forestillingene våre om hvordan en historie kan fortelles. Grensene for identitet, karakter og plot overskrides, og språket snus om på - for å vise oss verden slik den virkelig er. I hver av bokas fire deler opptrer en kunstner kalt G. I første del er G midtveis i livet da han begynner å male opp ned. Han maler også kona opp ned, og i tillegg gjør han henne stygg. Bildene blir en suksess. En kvinne blir angrepet på gata i Paris av en ukjent gjerningsperson. Før den kvinnelige angriperen stikker fra åstedet, snur hun seg og betrakter offeret, slik en kunstner tar et skritt tilbake for å betrakte kunstverket sitt. Hendelsen blir skjellsettende for den overfalte kvinnen. Rachel Cusk er en språkkunstner av de sjeldne og en av Storbritannias og vår tids mest toneangivende forfattere. Hun har vært nominert til, og vunnet, en rekke priser for bøkene sine. Parade byr på refleksjoner rundt kunst og liv, familie og morskap og hvordan vi konstruerer våre liv.

Parade

En telefonsamtale med en lillebror knytter fortellingen sammen i “Nå er alt av papir". Hovedpersonen opplever at broren, som deler mange av minnene hennes, er et trygt holdepunkt i en tilværelse der alt iblant føles kaotisk. Hvert kapittel i boka har et tema som er knyttet til et bestemt skolefag, og kapitlene har en kort innledning. Avsnittene i kapitlene begynner med “jeg husker" og består av skildringer av hovedpersonens minner: oppveksten på en gård, huset moren flytter til, huset i byen der den nye pappaen bor, det å selv flytte ut, og starten på studiene. Mens hovedpersonen vokser opp, forfaller både gården og faren. Minnene til hovedpersonen er både såre og fine og består av et vidt spekter av hendelser. Livet er uforutsigbart, virkeligheten skjør, og identitet er tett knyttet opp til minner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når alt er av papir

Valgdager følger livshistorien til en privatinvestor fra Grorud. Romanen er tuftet på seks stortingsvalg og i hver del står en leilighet, et hus eller en hytte sentralt. Og en kvinne. Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen? Valgdager er en utviklingshistorie, en roman om penger, politikk og livsvalg. Om et land som har gjennomgått en formidabel utvikling, men som på toppen av pyramiden synes å famle, og ikke lenger å vite hva det skal sikte mot.

Valgdager

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

Ta imot

En kvinne ligger med feberrier når en håndfull mennesker fra fortiden står foran henne.; en kommende kjendis som skrev et brev, en venn som ble borte og en kjærlighet uten fremtid. «Detaljerna» er en roman med fire portrett og tusen detaljer, om pocketbøker, psykedelisk dans og en pulserende uro.

Detaljene

Med utgangspunkt i sitt eget liv, hvor hun reflekterer over sine personlige erfaringer som mor, datter, hustru og forfatter, gir Annie Ernaux samtidig et levende og mangefasettert bilde av Frankrike i perioden fra 1941 til 2006. Med “Årene” fikk Annie Ernaux sitt internasjonale gjennombrudd, og skapte en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og felles. Teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka, som tar oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og populærkultur. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årene

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Neste
Bok

Fire norske sanger

Lignende bøker: