Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Følelser, etikk og metode i litteraturen

Mellom menneske og manus

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling Egne steder. Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby. Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske? Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda

Egne steder

For den forelskede finnes ingen ubetydelige tegn. Et blikk er aldri bare et blikk, en melding er aldri bare en melding, og en gul jakke er så visst aldri bare en gul jakke. Men hvordan orientere seg i alle disse tegnene? Hvordan skille et begjærlig blikk fra et mildt likegyldig et, og hvordan vite om han som eier den gule jakken har tenkt til å komme og hente den snart? Fortvil ikke! Forfatteren av denne håndboken har svaret. Ikke bare er hun en sylskarp observatør med hang til å forelske seg - hun er en vaskeekte hermeneutiker. En tolkningsekspert, om du vil. Og i håndboken deler hun sjenerøst av sin hardt ervervede kunnskap. Gina Tandberg har skrevet en skarp, morsom og original debut - en roman for alle som har vært forelsket.

Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten

The critical eye

Det tar 40 uker å bygge en menneskebaby, og underveis ligner forholdet mellom fosteret og den gravide på forholdet mellom en parasitt og en vert. Den ene bare tar og tar, mens den andre nesten dør i prosessen. Bakterien E. coli har delt seg i to på 20 minutter. En grå kjempekenguru er bare gravid i 5 uker før den føder en bønnestor baby som kryper opp i pungen dens. Og de fuglene som har lengst rugetid av alle, vandrealbatrossene, er ferdige med å ruge allerede etter 10 uker. Hvorfor bærer vi mennesker babyene inni kroppen så lenge, og er det en grunn til at vi spyr og er kvalme? Finnes det noen bedre måter å reprodusere seg på? Er det noen som gjør det på en rarere måte enn oss? Gjennom en 40 uker lang graviditet møter vi hver uke noen som er ferdige med å reprodusere. Flekkhyenen føder allerede etter 16 uker, men hun må føde gjennom en lang penisformet klitoris, som sprekker opp underveis. Har de det lettere? Surinampadden har ikke livmor, men har istedet evolvert fram en oppsvulmet rygghud som eggene synker inn i. Da kan hun bære med seg avkommet sitt, ikke forlate eggene i vannet. Bærer det bud om at det egentlig er ganske smart, det vi driver med? Denne boken gir evolusjonær trøst gjennom svangerskapets plager og en forklaring på hvordan vi endte opp her, som den smarteste arten med den slitsomme, men likevel ikke så dumme måten å reprodusere på.

En menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på

40 uker

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Dette er en tegneseriebok om tegneserier. Scott McCloud gir en omfattende beskrivelse av hvordan tegneseriemediet fungerer, hvordan serier er oppbygd og hvordan de leses og forstås. Han diskuterer dessuten hva det vil si å forholde seg til visuelle uttrykksformer generelt, også utenfor tegneserienes område. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva er tegneserier

I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

Virginia Woolfs essay «Et eget rom» ble til på bakgrunn av to forelesninger holdt i 1928 om kvinner og litteratur, og om den kvinnelige kunstnerens mulighet til å gjøre seg gjeldende i en mannsdominert verden. “En kvinne må ha penger og et eget rom, hvis hun skal skrive skjønnlitteratur." Med sine tanker om kvinnen som selvstendig individ med økonomisk og arbeidsmessig uavhengighet, fikk boken en banebrytende betydning for kvinnefrigjørelsen, og er fortsatt et sentralt verk i feminismen og den feministiske litteraturkritikken. Virginia Woolf (1882-1941) var en engelsk forfatter, født i London. Med romaner som «Mrs. Dalloway» (1925), «Til fyret» (1927) og «Bølgene» (1931) er hun en av modernismens mest markante figurer, og regnes i dag som en av 1900-tallets viktigste engelskspråklige forfattere. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Et eget rom ; Tre guineas

Lignende bøker: