Gjennom en ung jentes øyne skildres en jødisk families skjebne etter at Nazi-Tyskland invaderer Nederland i mai 1940. Den jødiske befolkningen underlegges stadig nye forbud og forordninger, og sakte, men sikkert sirkler okkupasjonsmakten dem inn. Folk forsvinner og butikker stenges. Den ukuelige, naive optimismen som preger familien, forsterker den marerittaktige følelsen av katastrofen som nærmer seg. Da soldatene står utenfor familiens hus, tar jenta et skjebnesvangert valg. «Bitre urter» utkom i 1957 og er inspirert av forfatterens eget liv. Den regnes i dag som et hovedverk i nederlandsk etterkrigslitteratur.

En liten beretning

Bitre urter

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

På et sykehus i Damaskus dør Abdel Latif, gammel og mett av dager. Sønnen Bolbol samler sine to eldre søsken, Fatima og Hussein, for å meddele dem farens siste ønske: Han ville gravlegges i forfedrenes landsby 350 km nord for hovedstaden. Vanligvis er dette en kjøretur på noen få timer som - hvis det ikke hadde vært for de triste omstendighetene - kunne blitt en ganske fornøyelig utflukt, med flere gode steder å spise lunsj langs veien. Men nå - tre år ut i den syriske borgerkrigen - med store deler av landet sønderbombet og resten inndelt i soner, kontrollert av et uoversiktlig antall bevæpnede og uberegnelige grupperinger, som sloss mot hverandre, innebærer dette en kamp for å holde seg i live. Til tross for innbyrdes stridigheter, og et minne om en forfeilet far, ser ikke søsknene noe annen utvei enn å legge ut på reisen. En reise ikke ulik Syrias egen lidelsesferd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døden er et slit

Dina og jeg sitter i hagen med kaffe, Balder mellom oss. Han er en stor hund, rasebeskrivelsen sier gigantisk - en einstøing og en stabeis, men nå ligger han rolig og lar seg villig klappe. Dina plukker en flått fra skallen hans. Flagget duver i lett vind. I halv ni-tida begynner sola å varme, og Moroklumpen, Lillegutt, Storebjeff eller hva vi for øyeblikket kaller beistet, tusler inn i skyggen under en busk hvor flåtten garantert spretter. Det rapporteres om store russiske tap i Ukraina. Brorparten av kanonføden er fattige unge menn fra tilbakeliggende strøk. Vi bor nest innerst i en blindvei. Tomta stiger stupbratt opp i nordvest, og øverst på klippen står et blått hus. En fotball har trillet ned i hagen fra tibarnsfamilien der oppe. Jeg plukker den opp og legger den utafor gjerdet. Balder gjør plutselig voldsomt. Som maremma er han avlet fram for å vokte småkveg mot ulv, bjørn og ørn, og han finner seg ikke helt til rette i rollen som ørkesløs selskapshund. Men plutselig faller villbassen til ro, stiller seg logrende på to bein ved gjerdet og sjarmerer enhver som tør klappe den smilende kjempen.» 1. mai 2022 begynner poeten og gjendikteren Øyvind Berg å skrive denne litterære dagboka, og han avslutter 31. juli. Sommeren med Balder handler om Dina og Øyvind og den store gjeterhunden de har skaffet seg. Av nødvendighet handler det også om krigen i Ukraina, som framkaller minner fra Bosniakrigens Sarajevo, hvor Dina vokste opp.

Prosa, dikt, dagbok

Sommeren med Balder

Historien i denne boka starter sommeren 1949, ett år etter krigen palestinerne kaller Nakba, da 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den israelske staten. I den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en hel bosetning med palestinske beduiner. De fanger og voldtar en ung kvinne, dreper henne og begraver henne i sanden. Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah nærmest besatt av denne “lille detaljen” i verdenshistorien. Den grufulle forbrytelsen fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Hun setter i gang sin egen svært farefulle etterforskning for å komme til bunns i hva som skjedde og legger ut på en reise mot Negev. Omtalen er utarbeidet av BS.

En liten detalj

Monica Csango er én av om lag 1500 jøder i Norge. I barndommen hennes ble det jødiske knapt nok nevnt. Men da hun som voksen begynte å grave litt i sin egen familiebakgrunn oppdaget hun en dramatisk og tung historie. Csango beskriver sin egen barndom og forholdet til faren. Vi møter også hennes ungarsk-jødiske farfar, som forsvant under andre verdenskrig, med en kone som satt knust tilbake. Fortellingen viser hvordan en families tap kan nedarves gjennom generasjoner, hvordan mennesker bærer historien med seg i sine liv, og hvordan jøder som lever i dag bearbeider den. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min jødiske familiehistorie

Fortielser

I denne samlingen med miniatyrprosa, som ligger i skjæringspunktet mellom dokumentar og fiksjon, møter vi åtte mennesker med et forhold til Nazi-Tyskland, enten som ofre eller som medløpere. En mann arbeider i et laboratorium og reflekterer ikke over at sjefen hans koker såpe på menneskeknokler. En jødisk kvinne hopper av toget som skal ta henne til hennes sikre død. I Warszawa mener en kvinne at jødeutryddelsen er viktig, og hun vanner blomstene på kirkegården mens hun hører de fortvilte stemmene fra ghettoen. Zofia Nalkowska var en av Polens mest kjente forfattere og ble i 1945 del av en kommisjon som skulle granske nazistenes forbrytelser mot det polske folket. Beretningene derfra ble utgangspunktet for “Medaljonger". Omtalen er utarbeidet av BS.

Medaljonger

Guy Roland har jobbet i et privatdetektivbyrå i mange år. Gjennom hele denne perioden har han lidd av hukommelsestap – han husker ikke verken hvem han er eller hvor han kommer fra. Etter mange års arbeid med å nøste opp i andre menneskers liv bestemmer han seg for å gripe fatt i sin egen fortid. Jakten på hans egen identitet er full av gåter som krever stor fantasi, evne til improvisasjon og til å stadig snu seg etter nye spor. Boken ble utgitt på norsk for første gang i 1979 og har fått ny aktualitet etter at Patrick Modiano ble tildelt nobelprisen i litteratur i 2014.

Gater i mørke

Fillip Müller (1922-2013) ankom konsentrasjonsleiren Auschwitz på våren 1942 som en del av en gruppe på tusen jødiske menn fra Slovakia. Müller klarte seg igjennom flere seleksjoner, og ble i forbindelse med et straffetiltak overført til en jødisk spesialkommando, en såkalt «Sonderkommando», som arbeidet i leirens gasskamre og krematorier. Til tross for av svekket helse og den vedvarende faren for å bli likvidert, som øyenvitne til massemordet, klarte den beskjedne mannen, som en av ti i den opprinnelige gruppen på tusen menn, og overleve frem til frigjøringen i mai 1945. «Sonderbehandlung» er Fillips Müllers vitnesbyrd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mine år i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz

Sonderbehandlung

Forfatteren Modiano fungerer som litterær figur og fortellerinstans i denne romanen. Modianos vandringer i Paris og hans jødiske bakgrunn speiles i skjebnen til Dora Bruder, en ung jente som forsvant under okkupasjonen i 1941. I en gammel, falmet avis finner Modiano etterlysningen, og siden klarer han ikke å slippe det mentale bildet av Dora. Basert på det lille han vet, forsøker han å rekonstruere hennes korte liv. Han oppdager at den 15 år gamle Dora var elev ved en katolsk kostskole da hun forsvant. Var det slik foreldrene forsøkte å beskytte henne – fra nazistene, eller fra hennes egen opprørstrang? Modiano konstruerer en reise tilbake til det okkuperte Paris og Bruder-familiens tragedie. Han tar også leseren tilbake til begynnelsen av sitt forfattervirke på 60-tallet og konflikten med faren som fulgte dette livsvalget. På vandringene i fortiden, reflekterer Modiano over endringene som skjer fra tiår til tiår, både i våre byer og i vår hukommelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Dora Bruder

Lignende bøker: