Romanen foregår på tre tidsplan. St. Petersburg i 1881 hvor skjelettet av en nylig drept villhest har blitt fraktet hele veien fra Mongolia til zoologen Michail. Han har ikke sett noe lignende og mener skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Sammen med eventyreren Wolff forlater han alt som er trygt på en storstilt ekspedisjon til Mongolia. I Mongolia i 1992 arbeider veterinæren Karin med å tilbakeføre den utryddede Prezewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Disse hestene har betydd mye for henne og nå er hun endelig nær ved å lykkes. I 2064 er Europa i oppløsning. I Norge tviholder Evi på gården sin og vil ikke flytte selv om de fleste rundt henne har forlatt sine hjem. Hun vil ikke dra, for villhoppa i innhegningen venter føll. En dag dukker det også opp en ukjent kvinne som trenger er sted å være. Omtalen er utarbeidet av BS.

Przewalskis hest

«Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarande, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle.

11 %

Endelig en voksenbok som benytter det ubrukte potensialet i visene vi kjenner og elsker fra da vi var små. Som tittelnovellen antyder, er det slutt på barnerimene - Vito er ikke lenger en litt unødvendig personbetegnelse, men en vaskekte italiensk gangster. Vi møter også munker som stammer, gutter og jenter, tømmerrenner og maisprodusenten Green Giant. Forfatter Bjarte Arneson har tidligere skrevet en novellesamling og en spillroman (komplett med velg-ditt-eget-eventyr-funksjon).

Du og jeg og Vito

Dette er ein novellesamling om kjærleik, død og opprør, om å bli verande den same eller gjennomgå metamorfose. Nokon må finne ut kva dei skal gjere når dei plukkar vonde blomar, og nokon må finne ut kva dei skal seie i opningstalen til det flunkande nye museet deira som har sokke i jorda. Nokon har lengta etter å besøke dei hvite klippene ved Dover, men no er dei død. Gunnhild Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitskap og lærar ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Ho har blitt tildelt fleire prisar for bøkene sine, mellom anna Bergensprisen for novellesamlinga «Knutar» (2004). Omtalen er utarbeidd av BS.

Noveller

Vonde blomar

År 2025, Tasiilaq, Øst-Grønland. Det er sommer og solen går aldri ned. Dette preger innbyggerne, der de søvnløst famler rundt i lyset og lever, drømmer og dør, mens krigen raser i Europa. «De søvnløse» er en stafettroman, der synsvinkelen snor seg fra person til person, og hvor sentrum er byens sykehus og en portør, en lege, en pasient og andre som på en eller annen måte har tilknytning til sykehuset. Kim Leine mottok i 2013 Nordisk råds litteraturpris for «Profetene i Evighetsfjorden». Omtalen er utarbeidet av BS.

De søvnløse

"Testen" er en revolusjon - psykologisk, teknologisk og politisk. Den fastslår hvorvidt man har anlegg for empati og medfølelse - eller for umoral og asosial oppførsel. Det opprinnelige målet er å kunne behandle farlige mennesker før de blir farlige, men snart brukes informasjonen langt bredere. Den som vil kan registrere resultatene sine i et offentlig, åpent register. Politikere begynner å smykke seg med beståttmerking, stadig flere bedrifter blir empatisertifiserte. Nabolag og borettslag begynner å reservere seg mot umerkede individer og noen begynner å snakke om testing i allerede i grunnskolen. Snart er det Islandske samfunnet, i romanen satt en gang i nær framtid, et samfunn i dyp splittelse. "Merking" er fortalt av fire stemmer. Læreren Vetur som rømmer fra en eks-kjæreste som strøk på testen, Eyja som får sparken fra et stort investeringsfirma fordi hun ikke bestod, psykologen Ólafur som kjemper for å gjøre testen obligatorisk for alle, og Tristan, ung aktivist som slåss for retten til ikke å bli testet.

Merking

«Det begynner med prikking i fingrene, en følelse av å være fokusert, en endring i verdens rytme, en prikkende følelse i tommelen». Hva om den fysiske kraften til å kunne skade hadde havnet hos verdens kvinner? Forestill deg en verden der tenåringsjenter våkner om morgenen med en ekstrem fysisk styrke og kraft som overgår mannen. Takket være en del av muskelen som sitter i nærheten av kragebeinet kan unge kvinner nå lede strøm som en elektrisk ål - de kan påføre andre smerte eller ta livet av noen om de ønsker. «The power» er en roman om kjønn, hierarki og makt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kraften

Longyearbyen 2110: Dypt inne i fjellet, langt mot nord, ligger et hvelv fylt av frø fra all verdens hjørner. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som er hvelvets frøvokter. Å overleve like sør for Nordpolen krever mye, men det lille samfunnet har funnet sin form, de har for mange år siden kuttet kontakten med andre land, og lever i pakt med naturen. Så rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid. Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene. Med Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?

Drømmen om et tre

Marian Leatherby er 92 år gamal og bur i Mexico med sonen, svigerdottera og barnebarnet sitt. Når den tunghøyrde kvinna får ein høyrelur i gåve oppdagar ho at familien skal tvinge ho på pleiehjem. Der blir ho dradd inn i ein verden av forunderlege og etter kvart farlege hendingar. I matsalen blir ho blunka til av eit mystisk maleri, og ei gammal bok tar ho med fleire hundre år tilbake i tid. “The Hearing Trumpet” er ein surrealistisk og satirisk roman frå 1974 med temaer om feminisme og økologi. Denne utgåva har etterord av Susanne Christensen. Omtalen er utarbeidd av BS.

Høyreluren

Den himmelske makrell av Tor Åge Bringsværd er en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. 847 mennesker er rammet av en mystisk sykdom, det såkalte makrellsyndromet. Alle ble smittet i samme område av byen, og alle synes å leve i to verdener. På den ene siden kan terapeutene snakke med dem som vanlig, men pasientene er også omgitt av andre vesener, usynlige for alle andre enn dem selv. Slik også med Silas. Han er i det hele tatt «et særlig interessant kasus», ifølge de fleste som har med ham å gjøre. Det kan nesten virke som om han snakker med de døde. Eller er de egentlig døde? Området Silas bor i er inngjerdet med laserpiggtråd, mens resten av samfunnet forsøker å finne ut av årsaken til sykdommen. Hvordan blir framtiden - for pasientene og for de andre, tilsynelatende friske menneskene? Hvilken virkelighet seirer til slutt?

Neste
Bok

Den himmelske makrell

Lignende bøker: