Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Skjermene er overalt – i klasserommet, på bussen, rundt middagsbordet. Samtidig vet vi at barna leker mindre, leser færre bøker og har mindre tid til utforskning og læring. Maja Lunde roper et stort varsko om alt det barna mister når de tilbringer så mange timer av døgnet med en skjerm. Vi voksne lar det skje med begrunnelser som at teknologien har kommet for å bli. Hvordan kan vi tillate ukritisk skjermbruk når vi vet at det har så mange negative effekter? Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen?

Hvordan teknologien tok over barndommen, og hva vi kan gjøre for å ta leken og livet tilbake

Skjerm barna

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Dette er en bok til alle som ofte tenker at "livet ville vært bedre hvis jeg bare så bedre ut", og til de mange som plages av utseendet sitt eller opplever kroppspress, i lettere eller mer alvorlig grad. Det er også en bok til deg som er plaget av lidelsen kroppsdysmorfofobi (BDD) og til deg som er fagperson, eller pårørende til en som sliter med utseendet. Sykt stygg er en lettlest bok om skjønnhetshysteri og kroppskjør. Boka tar for seg hva det gjør med deg, og gir deg forskningsbaserte og effektive teknikker for å motstå presset. Du trenger ikke omfavne ideen om å elske kroppen din, her kan du lese om hvordan du kan oppnå kroppsnøytralitet. Boka er skrevet av to psykologer med spesialkompetanse på feltet, som en tilgjengelig og praktisk håndbok for folk flest. Du får innsikt i de psykologiske mekanismene som preger oss når utseendet hindrer oss i å leve det livet vi vil leve.

Når du sliter med utseende ditt

Sykt stygg

"Orakelet taler" er en selvhjelpsbok mot selvhjelp. Vi møter en rekke selverklærte eksperter og influensere, alle ekstremt opptatt av å gi råd til sine medmennesker. Hva vil de egentlig si oss – og ville det kanskje vært bedre om de holdt litt mer kjeft? I denne boka diskuterer Liv Strömquist - som alltid med treffende humor og et knivskarpt blikk på samtiden - hvordan vi skal leve og hvorfor.

Sju livsråd mot livsråd

Orakelet taler

Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter. Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner. Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker, fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet. I dag kan Choi kalles landets mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling.

Neste
Bok

Childfree by choice

Lignende bøker: