Mikkel Øyen skriver i sin debutbok Idiotene frem barn og unge, voksne og gamle med sårbare og slitne kropper, i svømmehaller, på utesteder, i skogen, i taxier og i skolegårder. Side om side eksisterer disse kroppene med de funksjonsfriske pleierne, assistentene, sjåførene, mødrene og fedrene. Våre kroppers ulikhet gjør at for eksempel lengsel, glede, sorg og bitterhet erfares forskjellig. Den unge mannen med krykker ser de friske kroppene danse tango på en åpen plass i byen. En jente har voldsfantasier om guttene som etterlignet spasmer foran rullestolen hennes. Og en ung kvinne undrer seg over om ikke rullestolbrukerne i parken også kjenner på en form for frihet. Idiotene er en prosasamling der ulike stemmer og perspektiver kommer til uttrykk. Slik skrives et flettverk av erfaringer frem, uten at harme eller konklusjoner lukker tekstene. Hundekroppen er plassert mellom bena hennes, de har tatt av fra gangveien og står stille i grøften. Båndet er stramt, og hun holder bestemt rundt kjeven dens, forsøker å stanse bjeffingen. Idet mannen med krykker går sakte forbi stirrer hun stivt fremfor seg mens hun hvisker dette går bra, det er ikke farlig.

Idiotene

Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhald til egen kropp, og held folk på avstand. Cecilie har viktige oppgåver i partiet ho jobbar, men er redd for å ikkje strekke til for sonen som eksen ønsker omsorga for. Bjørn ble for mange år sidan skulda for ein alvorleg handling, men aner ein ny start når han bli oppsøkt av sonen til Cecilie. Eller skal alt nok ein gong gå gale? Omtalen er utarbeidd av BS.

Skinliv

I denne novellesamlingen treffer vi mennesker som strever med ulike utfordringer i livet. Noen sliter med å tilpasse seg raske endringer i verden rundt seg, andre leter etter kjærligheten i år etter år. En mor har blitt fratatt barnet sitt, og en alenemor venter på en gift mann som kanskje skal bryte ut av ekteskapet han er i. Tekstene er skrevet i et nøkternt og presist språk, slik også debuten «Vi bare kjører, så ser vi» ble beskrevet av Lars Saabye Christensen da romanen ble hedret med hans debutantpris. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra nå av blir det lettere

Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv.

Fars rygg

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Ein eg-person som ikkje likar å planlegge bur i eit hus som ho snart må flytte ut frå, og jobbar i ein jobb i byråkratiet som ho har tenkt å slutte i, i ein by som ho ikkje har vokst opp i. Enn så lenge går ho på jobb, går rundt i byen, handlar på Kiwi, ser ut på hagen, snakkar med sin gamle ven, legen Peter, og lar seg distrahere av det som ellers skulle dukke opp.

Heime aleine

I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig. Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.

Amy og Isabelle

Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ett hjerteslag fra døden

Jeg er, jeg er, jeg er

Menneskene i Palliasjon preges av at noe mangler. De lengter etter noe de har mistet, eller noe de aldri har fått. Kanskje de er i ferd med å miste noe, og strever med erkjennelsen av at det beste ligger bak dem. Det er ikke alle mangler i livet man kan bøte på. Iblant handler livet mest om å holde ut.

Neste
Bok

Building stories

Lignende bøker: