Løpe ulv er en beretning om forholdet mellom mennesker og menneskenes forhold til naturen og rovdyrenes verden. Det er også en vakker kjærlighetshistorie mellom den pensjonerte skogvokteren og jegeren Ulf Norrstig og kona Inga. En dag får Ulf øye på en staselig, langbeint ulvehann. Han kaller den Høgbein. «Jeg så ham, og livet mitt var ikke lenger vanlig», sier Ulf. Han begynner å stille spørsmål ved menneskenes motiver for å drepe. Til forskjell fra dyrene dreper vi ikke av sult, vi dreper livet i havet og i skogene, sier han, og det vil han ikke lenger være med på. Til nå har Ulf vært leder av jaktlaget i det lille svenske bygdesamfunnet. Men hans nye holdning skaper splid mellom mennene i jaktlaget. Ulf blir ikke gjenvalgt. Den mye yngre Ronny, som viser forakt for den aldrende skogvokteren, står klar til å overta og til å ta «det jævla beistet», ulven Høgbein. Kerstin Ekman (f. 1933) er en av Sveriges mest prisbelønte og leste forfattere og ble 2021 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Løpe ulv.

Løpe ulv

Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Møt Alba. Singel språkviter med fast jobb på universitetet. Bereist og belest med livet på stell. Eller? Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes.

Eden

Pietro og Bruno tilbringer hver sommer sammen ved fjellet Monte Rosa. Bruno vokser opp i en landsby nær fjellet, mens Pietro bor sammen med foreldrene sine i Milano. Familien leier et hus i den avsidesliggende dalen hvert år. Pietros far er en tidligere eventyrer som tynges av savnet etter naturen og fjellene, og som i sitt ønske om å skape sønnen i sitt bilde, på mange måter tynger ham også. Bruno representerer på sin side en annen type naturmenneske. De to gutten utvikler et helt spesielt vennskap, på sitt fåmælte vis, men med dyp omsorg for hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

De åtte fjellene

Braiding sweetgrass

En kvinne som befinner seg alene på en jakthytte i Alpene oppdager plutselig at hele området er omgitt av en glassvegg, og at menneskene på den andre siden av veggen er døde. Kvinnen forsøker å skape seg et slags liv ved å skaffe mat, hogge ved og fôre dyra, mens hun forsøker å holde angsten i sjakk. Romanen har dype psykologiske og politiske undertoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Veggen

Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte. Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

Lodve mister jobben, og samtidig gjør Sissel det slutt. Da stillingen som bomvokter på Midtvangen fjellovergang blir ledig, ser ikke Lodve noen annen mulighet enn å ta jobben. Han er knust, men ettersom årene går, vokser kjærligheten han følte for Sissel til djup kjærlighet for naturen og menneskene som passerer bommen. Men kapitalismens trehoda troll står og glor. Det glor på skogen og fjellene i Lodves rike. Ett av hodene heter automatisering. Et annet heter kommersialisering. Det tredje heter forvaltning. Trollets dårlige ånde når også Lodve, og kamplysten vekkes. Tiden er inne for å kjempe for det han har kjært. Men kan han vinne kampen alene?

Neste
Bok

Allmenningen

Lignende bøker: